Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 84

  1. Hva menes med råderett?

    Kortversjonen er at råderett over en eiendel betyr retten til å bestemme over tingen.

    Råderetten kan deles i fysisk og juridisk råderett. Den fysiske råderetten består i retten til å bruke tingen fysisk. Den juridiske råderetten er retten til å gjøre avtaler eller gi ensidige løfter om benyttelsen, for eksempel retten til å selge, pantsette, leie bort eller låne bort tingen.

    Det er i utgangspunktet eieren som har råderett over egne ting. Eier han eller hun tingen i eneeie, har vedkommende eneråderett. Hvis tingen er i sameie, har eierne felles råderett som må utøves i henhold til regler i sameigelova.

  2. Hva er hovedregelen om ektefellers råderett over verdier og eiendeler i et ekteskap?

    Det følger av § 31(1) at ekteskapet ikke fører til endringer i eiendomsretten. Det du eide før ekteskapet, eier du også etter at det er inngått. Du bestemmer selv hva du vil gjøre med det du eier. Fellesformuen i et ekteskap består derfor av to rådighetsdeler, og hver rådighetsdel består av det den enkelte ektefelle eier.

  3. Hvilke sammenhenger er det mellom betegnelsene eneeie, sameie, felleseie og særeie?

    Ektefellers formue er felleseie med mindre det er avtalt særeie, eller særeie er bestemt i testament fra en gavegiver; jf. §§ 42 og 48. Både felleseie og særeie kan ha eiendeler som er eneeie eller sameie. Det er viktig å forstå at formue som er felleseie, kan være den enkeltes eneeie. Felleseie betyr ikke det som ordlyden tyder på, at noe er eid i fellesskap.

  4. Hvilke begrensninger gjelder for ektefellers råderett?

    Ekteskapsloven har to bestemmelser om unntak fra hovedregelen om ektefellers råderett over egne eiendeler. Paragraf 32 begrenser råderetten over felles bolig, og § 33 begrenser retten til å råde over vanlig innbo.

    Ekteskapsloven § 32(1) bokstav a krever samtykke fra den andre ektefellen ved overdragelse (gave eller salg), pantsettelse eller endringer i eventuell leieavtale. En eierektefelle som for eksempel ønsker å stille boligen som sikkerhet for et lån for å finansiere et bilkjøp, må få samtykke til pantsettelsen fra den andre ektefellen. Dersom eierektefellen ikke får samtykke, kan han eller hun bringe spørsmålet inn for tingretten, jf. § 32(2). Retten skal gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn til å nekte. En mindre pantsettelse som ikke skaper risiko av betydning for tvangssalg, bør kunne gjennomføres uten den andre ektefellens samtykke.

    Ekteskapsloven § 33 har en tilsvarende regel som § 32 for vanlig innbo. Det kreves en skjønnsmessig vurdering for å trekke grensen mellom vanlig og uvanlig innbo. Kostbar kunst kan være uvanlig innbo som eierektefellen kan råde over uten den andres samtykke.